Bogstad gård

Utstillingen på Bogstad hadde over 70000 besøkende!

Museumskunst på designklær

Snefrids design får frem det som er gjemt og glemt. Historiske personer som har levd sine liv kommer på nytt inn i ditt museum. Museumkolleksjonene skapes gjennom designerens inspirasjon fra gamle serviser, kjoler, flygeltepper, skjermbrett og andre autentiske elementer fra museets faste inventar.

Resultatet gir økt oppmerksomhet og en utvidet besøksmasse, som gies en genuin opplevelse av at museet er blitt mer levende og tilført en ny dimensjon, uten at det går på bekostning av museets historisk troverdige perspektiv.

Utstillinger

Sommeren 2007 ble den første utstillingen avholdt på Gimle Gård i Kristiansand. “Snefrids Gimlefryd” fikk betydelig positiv oppmerksomhet fra både presse og publikum, og museet besluttet å gå til innkjøp av syv kjoler, som nå er en del av museets faste utstilling. Nå står ærverdige Bogstad Gård for tur. Det er første gangen en designer slipper til i denne kulturhistoriske perlen.

Utstillingen sto i hovedhuset fra mai til sept 2009. Museumet har kjøpt en av kjolene som skal stå permanent i hovedhuset på Bogstad gård. Du finner Bogstad gård i Sørkedalen 826, 0758 Oslo

Utstilling på Gimle Gård

Vest-Agder museet Gimle Gård

Vi er stolte av at våre antrekk var hovedattraksjonen i utstillingen 'Snefrid Gimlefryd.' En spennende utstilling om brude og selskapskjoler inspirert av lystgården fra 1800!
Utstillingen på gimle gård har delvis blitt kjøpt opp av museet.

Her finner du Gimle Gård (Gimleveien 23 4630 Kristiansand)

Kort om brudekjolens historie

Gimle Gårds 200-årige historie inneholder også bryllup. Else Gram giftet seg på Gimle Gård 8. juni 1868 med sin kjære Ernst. Historien til Else Gram og hennes hemmelige forlovelse forteller utstillingen i kjelleren mer om.

Utstilling ”Snefrids Gimlefryd” viste 12 kjoler inspirert av historien til Gimle Gård. Designer Snefrid Linge har studert gamle foto fra Gimle for å la seg inspirere, og detaljer fra interiøret har gitt ideer til utforming av detaljer. Snitt og elementer peker tilbake til tidligere tiders kjolemoter, samtidig er kolleksjonen tilpasset dagens krav til bekvemmelighet og bevegelighet.

Om vi ikke vet særlig om de kjolene som Gimlebrudene har hatt på seg, vil de med stor sannsynlighet har båret kjoler preget av datidens mote. Brudekjoler har fulgt de generelle motetrendene opp gjennom historien, det er først i våre dager at brudekjoler har utviklet sin egen mote. Tidligere var det hodeplagget og ikke kjolen som skilte bruden fra de andre kvinnene.

Her følger en liten presentasjon av brudemoten fra tiden da Gimle ble bygget og framover.

Gimle Gård ble bygget i opplysningstidens ånd da overklassen hadde et ønsket om å vende tilbake til naturen og de bygget seg lystgårder i landlige omgivelser. Søken etter det enkle, naturlige og ekte ga seg utslag i utforming av arkitektur, interiør og også kvinnemoten. På slutten av 1700 tallet overtok den hele kjolen for den todelte. Denne chemise-kjolen var sydd i et tynt tøy, hadde høyt liv og var enkel i snittet. Antikken var et forbilde, og datiden hadde en oppfatning av at antikkens klær var hvite. Som følge av den generelle hvite kvinnemoten ble også brudemoten for alvor hvit. En annen grunn til at de enkle og lette stoffene ble populære, var at bomull nå var rimeligere og mer tilgjengelig. Tekstilindustrien var blitt mekanisert og Amerika dyrket bomull i stor skala.

Rundt 1830 ble kjolene mer omfavnsrike med skinkeerme og vide skjørt. Vidden på skjørtene økte stadig, og vi fikk krinolinemoten, hvor underskjørt i form av stativ formet de allerede omfavnsrike kappeskjørtene. Moten på denne tiden hadde gjerne dype utringninger og bare armer, men for en brud var dette uhørt, hun måtte tildekkes og ble ikledd kjole med halskrage og lange erme. Etter dette ble skjørtene smalere, men nå var det baksiden som fikk fokus, og tournuren eller ”køen” var nå påkrevd for å få den rette fasongen. Det var også nå underplagget som ga kjolene form, og kunne i sin enkleste utgave være en pute festet ved korsryggen under kjolelivet, eller et stativ.

Moten svingte igjen rundt 1900 og ”køen” forsvant, men skjørtene var fremdeles side, overdelene var høyhalsede og med lange erme. Skjørtelengden krøp oppover på 1920-tallet, og brudekjolene fulgte også moten med lave liv markert med belte på hoftene og uten erme. Utover 1900-tallet krøp skjørtelengden nedover, og detaljer hentet fra 1800-tallets klesmote var med på å inspirere utforming av brudekjolene.

I dag er ”alt lov” og det er viktig å ”finne sin egen stil”. Brudekjolene kan være korte, fotside, ha vide skjørt, smale skjørt, være uten erme, ha lange erme, de kan være tydelige inspirert av historisk mote eller være helt moderne, de kan ha mye pynt i form av perler og broderi, eller helt enkle.
Når det gjelder farger er det også et stort mangfold, likevel velger de fleste bruder hvite eller offwhite kjoler. Den første beskrivelsen av en hvit brudekjole går tilbake til 1406 da danske Erik av Pommeren giftet seg med prinsesse Philippa av England, og hvitt har for mange kulturer vært symbol for renhet, uskuldighet, hellighet og glede. Hvitt ble som nevnt motefarge på slutten av 1700 tallet og empiretiden. Likevel er det bevart en rekke kulørte brudekjoler, og valget var ofte av praktisk og økonomisk årsaker. ”Etterbruken” for en hvit kjole var noe mindre enn for en kulørt kjole, som kvinnen kunne benytte videre som selskapskjole i mange år etter bryllupet.

Sorte brudekjoler dukket her i landet opp på midten av 1800-tallet, og i enkelte områder levde tradisjonen fram mot 1940-årene. Det hvite brudekjolen har beholdt sin popularitet, kanskje fordi den har en forankring i historien, en forankring det moderne mennesket søker, og ikke minst fordi den hvitkledde bruden fremdeles er vår tids fremste symbol på romantikken.