Snefrids sesong

Mai er høysesong for Snefrid Linge og hennes champagnefargede kjoledrømmer i silke og sateng.
Janne Birgitte Prestvold

– Jeg kjente det godt i magen. Det kriblet. Var veldig gøy, smiler Snefrid Linge (41).

I august i fjor var det hun som sto brud og kjente kilingen i magen. Hun, som i årenes løp selv har kledd opp hundrevis av forventningsfulle bruder på vei inn i den hellige ektestand.

– Det er en veldig spesiell anledning når de kommer hit for å finne kjole. For meg er det viktig å være tilstede i deres prosess, ikke bare som profesjonell, men som menneske også. Jeg er opptatt av å få fram den enkeltes personlighet. Hvis hun kler seg enkelt til vanlig, skal hun ikke ha barokk-kjole, mye sminke eller kruseduller i håret på bryllupsdagen sin. Og jeg sier alltid i fra hvis jeg mener kjolen ikke passer dem, understreker Snefrid.

I år er det ti år siden hun etablerte seg med brudesalongen Snefrid’s Hus i Skippergaten i Kristiansand. Der tilbyr hun alt hva gifteklare kvinner og menn måtte begjære – ikke bare kjole og hvitt altså, men frisør og bukett og sminke – og alt annet du ikke visste du hadde behov for denne dagen hvor alt skal være perfekt.

– De skal føle seg som verdens fineste, ikke noe skal overlates til tilfeldighetene. Jeg hadde ei innom her forleden som var helt ute av seg fordi hun ikke fant leppestift i riktig farge. Jeg fikk heldigvis blandet en til henne så hun ble fornøyd. Det kan virke som en liten ting, men hver lille detalj teller.

Nå i mai er det høysesong for giftermål. Seks til ti kjoler er i bruk hver helg, i tillegg kommer herrenes antrekk – de to skal jo helst matche hverandre – og kanskje kjoler til små brudepiker- og svenner.

– Det er like gøy hver eneste lørdag, synes Snefrid.

Sant å si – så er hun ikke på jobb hver bidige lørdag lenger – ikke etter at hun giftet seg i fjor. Med en odelsgutt med gård, til og med. Så nå går mye av hennes tid med til å pusse opp et gammelt våningshus, et arbeid som passer hennes kunstneriske sinn aldeles utmerket.

– Akkurat nå holder jeg på med å male giraffer på en vegg, i et barnerom.

De kunstneriske evnene er en arv fra mormoren. Hun var kunstner, og lot den unge Snefrid utvikle sitt talent med tegning og maling. Siden har hun tatt en kreativt komplett utdannelse, med tegning, form og farge, tekstilforming og fargeanalyse, dessuten er hun stylist og make-up artist. Hun har arrangert mannekeng-oppvisninger, hatt ansvar for masker og make-up til teateroppsetninger, og holdt kurs både for fotografer og for frisører. Dessuten behersker hun – (kroppsmaling). For å nevne noe.

– Det er gøy å gjøre noe annet også, utover brudesalongen. Modellsminke og får fram de kunstneriske sidene mine.

Sider hun også får brukt når hun designer og syr dåpskjoler. Dem lager hun av brudekjoler som ikke leies ut lenger.

– Jeg er vokst opp med å ta vare på ting, ikke kaste noe. Men jeg vil ikke ha kjolene hengende i det uendelige, så noen gir jeg videre, til to salonger i Russland. De leier dem ut billig, sånn at vanlige folk har råd til å gifte seg i kjole. Det synes jeg er litt fint å tenke på.

41-åringen er opprinnelig fra Asker, men familien flyttet til «bushen», det vil si Erkleiv (i Vennesla), da hun var fem år.

– Jeg vokste opp på landet, og nå er jeg havnet der igjen! Plukker nypoteter på Reddal i Grimstad, og stortrives med det. Her må jeg være pyntet og fin dame, hjemme kan jeg grave i jorda og få litt skitt på fingrene. Det er godt med kontraster i livet, det tror jeg vi alle synes.

– Må en være spesielt romantisk for å holde på med det du gjør?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det viktigste er å være glad i mennesker, og å møte hver enkelt ut fra deres forutsetninger – behandle alle likt – det er jeg oppdradd til.

Snefrids går til Catwalken

Klikk for å laste ned artikelen